Home                         
Forrige                                    Druogno Valle Vigezzo
             
Fødestedet til vår stamfar Giovanni Antonio Vitale                   
neste
Stamfaren til alle med navnet Vittali, (Vitali) i Amsterdam ble født den 9. mars 1824 i Druogno. i det nordlige Italie.Han ble døpt Giovanni Antonio Vitale. Hans foreldre var Pietro Vitali, landarbeider og Anna Maria Becari,begge født i Druogno. Dette går frem av et utdrag fra kirkebøkene i kirkesognet San Silvestre samt notarial bekreftede dokumenter funnet i kommune arkivet i  Den Haag, Nederland. Dette praktfulle panoramabildet viser Druogno. Midt på bildet kirken der Giovanni Antonio ble døpt.
  
I bakgrunnen Monte Girone i det Sveitsiske kanton Tecino
Valle Vigezzo blir også kallt " Valle dei Pittori" ("Malernes dal").Kjente malere som Borgnis, Mellerio, Peretti, Rosseti, Ciolina,Rastellini og Fornara har alle funnet inspirasjon for sine bilder i denne dalen. Kommunen Druogno omfatter bygdene   Albogne, Sagrogno, Gagnone-Orceco og Coimo. Etter siste folketellingen er det totale antallet innbyggere 900.

Giovanni Antonio Vitale  var nummer to i en rekke av syv søsken. Som guttunge på 16 år forlater han Druogno til fots og begir seg i vei for å søke lykken i det "rike" Ollanda.
Målet var Amsterdam.   Det var vanlig for alle å å stoppe en liten stund på utsiden av bygda  ved
“ Capella dell`Addio” (Avskjeds kappellet). Hjerteskjærende scener fant sted her når sønnene, 
med en bylt på skulderen, tok avskjed fra sine gråtkvalte mødre. En kan spørre seg hva som for en guttunge til å forlate sin barndoms dal. Eventyrlyst? Dette er selvfølgelig mulig men det mest sannsynlige svaret er armod og nød. Gården var liten og kunne umulig mette så mange munner. Svært mange av hans sambygdinger hadde reist før. Noen hadde stor suksess i sitt nye hjemland. Her kan nevnes  brødrene Mattei fra Albogno som med hele familien slå seg ned i Amsterdam allerede på midten av 1600 tallet. Familien Mattei var kjøpmenn som ved en tilfeldighet ble "oppfinnere" av snus tobakken. Ifølge historien kjøpte dem et  skipsvrak på en auksjon. En del av ladningen bestå av tobaks baller fra det fjerne Østen. Tilsynelatende var tobakken fullstendig ødelagt fordi noen fat med rom var blitt knust og tobakken var gjennomtrukket av dette. Oppgittheten varte imidlertid ikke særlig lenge. Etter at tobakken var tørket merket dem seg den herlige aromaen som steg opp fra tobakken. Etter en videre behandling ble tobakken introdusert på markedet som "snus". Dette var en nyhet som  meget snart ble et svært  populær nytelses middel brukt av så vel menn som kvinner. Brødrene Mattei ble på grunn av dette meget 
                 
velstående tobakksfabrikanter i både Amsterdam, Leipzig og Frankfurt. Videre kan vi nevne brødrene Femmini  fra Druogno  som oppfant "Eau de cologne" eller som det den gang het "Kølner wasser". Firmaet dem bygde opp  er velkjent og i drift den dag i dag. 

Disse suksess historier har selvfølgelig også sin motstykke. Tragediene er mange og mest kjent er historien om de mange barn som over hele Nord Europa tjente sitt daglige brød som feiere beskrevet i den praktfulle boken  

"Die schwartzen Brüder" av forfatterinnen Liza Tezner. Lite er kjent om reisen til Giovanni AnntonioVitale. Vi vet at han hold på å sette livet til i en forrykkende snøstorm da han krysset Simpelton passet til fots. Underveis livberget han seg med strøjobber hos Sveitsiske bønder. Etter 8 måneder ankomm han Amsterdam. I en tid der sosiale forsyninger var et ukjent begrep ble hans sambygdinger og landsmenn redningen.  I folkeregisterets arkiv datert Juni 1840 finner vi hans navn for første gang. Han bor da i den mye  omtalte "Schoorsteenvegers steeg"  hus nr. 355. En trang bakgårds gata, der sola aldri slipper frem i hjertet av Amsterdam. Sammen med han står registrert Giacomo Antonioli, feiermester,Bartolomeo Maria Barata, feiermester, Carlo Serodino, svenn, Jean Marie Bonardi( fra  Como) bas og Francisco Guiseppe Rizzoli, lærling.  16 Oktober 1852 bor han i Kerkstraat 38 sammen med sin hustru Sophia Pardoen og en datter. I 1893 dør han etter å ha bygd opp en blomstrende foretning som fremdeles drives av hans etterkommere. Sin barndoms dal fikk han aldri se igjen.

         
           Top

music by "the accordeon man"   http://members.aol.com/accrdnmn/